-
1 stride
1. past tense strode [stroud]: past participle stridden ['stridn] - verb(to walk with long steps: He strode along the path; He strode off in anger.) lange ut, skride2. noun(a long step: He walked with long strides.) langt skritt- take in one's strideskrittIsubst. \/straɪd\/1) (langt) skritt2) gange3) skriding, det å skrideget into one's stride eller hit one's stride komme i gang, komme i svingmake great\/rapid strides gjøre store fremskritt gå fremover (med stormskritt)match someone stride for stride ( om konkurrent) holde tritt med noenstrides fremskritt (britisk, hverdagslig) buksertake something in one's stride ta noe på strak arm, klare noe med letthet ta noe med fatning, ta noe som det kommerthrow someone off their stride eller throw someone out of their stride bringe noen ut av fatning, vippe noen av pinnenII1) gå med lange skritt, skride2) skritte (ut)3) skritte over4) skritte opp, måle med lange skrittstride along lange ut, skritte utstride off eller stride away skride av gårdestride over eller stride across skritte over -
2 fight
1. past tense, past participle - fought; verb1) (to act against (someone or something) with physical violence: The two boys are fighting over (= because of) some money they found.) slåss, kjempe2) (to resist strongly; to take strong action to prevent: to fight a fire; We must fight against any attempt to deprive us of our freedom.) bekjempe, kjempe mot, slåss med3) (to quarrel: His parents were always fighting.) krangle2. noun1) (an act of physical violence between people, countries etc: There was a fight going on in the street.) slagsmål, slåsskamp; kamp2) (a struggle; action involving effort: the fight for freedom of speech; the fight against disease.) kamp3) (the will or strength to resist: There was no fight left in him.) kamplyst4) (a boxing-match.) boksekamp•- fighter- fight back
- fight it out
- fight off
- fight one's way
- fight shy of
- put up a good fightkamp--------kjempe--------slag--------slagsmål--------strideIsubst. \/faɪt\/1) slagsmål, kamp, strid2) krangel, trette3) stridslyst, krigshumør, mot4) ( sport) fektekamp, duell, boksekampfight the good fight (bibelsk, overført) stride troens gode stridmake a fight of it slåssmake no fight of it ikke kjempe, ikke ta ipick a fight with yppe slagsmål medput up a fight gjøre motstand, kjempe imotput up a good fight kjempe tappert, klare seg brashow fight vise krigslyst, sette seg til motvergesingle fight duell, tvekamp, kamp mann mot mannII1) slåss, kjempe, stride2) duellere3) ( sport) bokse4) bekjempe, kjempe mot, stride mot5) slåss med6) utkjempeutkjempe en duell\/duellere7) kjempe for, kjempe\/konkurrere om8) lede under strid, sette inn i strid9) (spesielt amer.) krangle, være uenig10) ( gammeldags) sette opp mot hverandre, la kjempe mot hverandrefight about slåss om, kjempe om, krangle omfight back undertrykke, holde tilbakeslå tilbake, bite fra seg, sette seg til motvergefight down undertrykkefight for kjempe på vegne av, kjempe for (noen) kjempe for (noe)fighting one's battles all over again rippe opp i gamle sårfight out utkjempefight shy of unnvike, gå utenomfight someone\/something off slå tilbake noe(n)fight something out slåss om noe• let them fight it out! -
3 clash
klæʃ 1. noun1) (a loud noise, like eg swords striking together: the clash of metal on metal.) klirring, brak, klang2) (a serious disagreement or difference: a clash of personalities.) sammenstøt, konflikt3) (a battle: a clash between opposing armies.) sammenstøt, slag4) ((of two or more things) an act of interfering with each other because of happening at the same time: a clash between classes.) -konflikt, sammenstøt2. verb1) (to strike together noisily: The cymbals clashed.) slå skramlende (mot hverandre)2) (to fight (in battle): The two armies clashed at the mouth of the valley.) tørne/støte sammen3) (to disagree violently: They clashed over wages.) ryke i tottene på4) (to interfere (with something or each other) because of happening at the same time: The two lectures clash.) kollidere (med)5) ((of colours) to appear unpleasant when placed together: The (colour of the) jacket clashes with the (colour of the) skirt.) stå skrikende mot hverandre, stikke grelt av motIsubst. \/klæʃ\/1) (om høy, ubehagelig lyd) skrell, smell, brak, skramling, skraping, klirring, rasling2) sammenstøt, kollisjon, krasj3) ( om konflikt eller fysisk kamp mellom personer) sammenstøt, trefning, strid4) konflikt, disharmoniclash of interests interessekonfliktclash of opinions meningsbrytning, meningsforskjellcultural clash kulturkollisjonIIverb \/klæʃ\/1) smelle, skramle, klirre, klinge2) skramle med, sette med et smell, slå (sammen) med et smell3) støte sammen, kollidere, krasje4) ryke i tottene på hverandre, ryke i krangel, tørne sammen, komme i strid5) komme i konflikt, ikke stemme, være uforenlig, skjære seg, stride6) ruse, styrteclash together støte sammen, kollidereclash with være uforenlig med skjære seg mot stride mot kollidere med -
4 counter
I noun 0. see count II II 1. adverb((with to) in the opposite direction or manner to: The election is running counter to the forecasts.) stikk i strid med, i motsatt retning2. verb(to meet or answer (a stroke or move etc by another): He successfully countered all criticisms.) svare igjen, imøtegå- counter-III noun(a kind of table or surface on which goods are laid: Can you get me some sweets from the confectionery counter?) disk; kjøkkenbenkdiskIsubst. \/ˈkaʊntə\/1) teller, telleverk, telleapparat2) brikke, sjetong, pollett3) ( i butikk) disk4) ( i bank e.l.) kasse, luke, skranke5) bardisk6) (amer.) arbeidsbenk, kjøkkenbenkcounters spillepenger, spillemerkerover the counter ( på apotek e.l.) uten reseptsell under the counter selge under disken, selge under diskIIsubst. \/ˈkaʊntə\/1) mottrekk, mottiltak, svar, forsvar2) ( boksing) kontraslag, kontring3) ( fekting) kontraparade4) ( på hest) bringe, bryst5) ( sjøfart) hekk, akterspeil6) ( på sko) kappe, hælkappeIIIverb \/ˈkaʊntə\/1) motsette seg, motarbeide, motvirke, sette seg imot, kjempe imot2) besvare, svare på, ta til motmæle, ta til gjenmæle3) ( sjakk) besvare (med mottrekk), møte4) ( boksing) gi kontrastøt5) ( fekting) hugge kontracounter somebody ( boksing) gi noen et kontrastøtIVadj. \/ˈkaʊntə\/1) mot-, kontra-, motsatt2) fiendtlig, stridig3) kontroll-be counter to stride mot, være uforenlig med, være i strid medVadv. \/ˈkaʊntə\/1) i motsatt retning2) ( jakt) på baksporcounter to tvert imot, stikk i strid medhunt counter ( jakt) følge sporet i motsatt retning, være på feil spor (overført)run\/go counter to ( overført) gå på tvers av, stride mot, være i strid med -
5 struggle
1. verb1) (to twist violently when trying to free oneself: The child struggled in his arms.) stritte mot, kjempe, slåss2) (to make great efforts or try hard: All his life he has been struggling with illness / against injustice.) kjempe mot, streve med, stride3) (to move with difficulty: He struggled out of the hole.) kjempe seg, bakse seg inn/ut av2. noun(an act of struggling, or a fight: The struggle for independence was long and hard.) kamp, strevkamp--------kjempe--------konflikt--------strev--------striIsubst. \/ˈstrʌɡl\/1) ( også overført) strid, kamp2) anstrengelse, besvær, slit• what a struggle I had packing!fratricidal struggle broderstridput up a struggle gjøre motstandthe struggle for existence\/life kampen for tilværelsenstruggle for power maktkampIIverb \/ˈstrʌɡl\/1) ( også overført) kjempe, stride2) anstrenge seg, gjøre seg besvær med3) slite, streve, stri, kjempe4) slite, streve5) (amer.) slepe (på), bakse (med)struggle against something kjempe mot noestruggle along streve seg frem(over) ( overført) så vidt klare seg (med penger)struggle for breath hive etter pustenstruggle for existence kjempe for tilværelsenstruggle for power kjempe for å skaffe seg makt kjempe om maktenstruggle into something vikle seg inn i noestruggle on kjempe videre slepe påstruggle one's way kjempe seg frem, bane seg veistruggle out of something kjempe\/vri seg ut av noestruggle to get something kjempe for å få noestruggle to one's feet kare seg opp, kjempe seg på benastruggle with something streve med noe, ha problemer med noe -
6 tilt
tilt 1. verb(to go or put (something) into a sloping or slanting position: He tilted his chair backwards; The lamp tilted and fell.) vippe, sette i skråstilling2. noun(a slant; a slanting position: The table is at a slight tilt.) helling, på skrå- at full tilt- full tiltstrid--------vippeIsubst. \/tɪlt\/1) teltduk, telttak, presenning, seilduktak, kalesje2) solseil, solteltIIsubst. \/tɪlt\/1) helling, skrånende stilling2) vipping3) ( sjøfart) slagside4) ( historisk) turnering (til hest med lanse)5) ( historisk) lansestøt6) ( overført) dyst, disputt, ordvekslingangle of tilt hellingsvinkel(at) full tilt i full fart, med full farthave a tilt at something forsøke seg på noe gå til angrep på noeIIIverb \/tɪlt\/dekke (over) (med teltduk e.l.)IVverb \/tɪlt\/1) vippe, tippe, bikke, gynge2) sette i skråstilling, stille på skrå, sette på skrå3) tippe4) hamre (ut)5) ( historisk) angripe (med lanse)6) ( overført) angripe, gå løs på7) ( historisk) turnere (til hest med lanse)8) ( gammeldags) delta i kappestrid, kjempe, stride, tevle9) ( sjøfart) ha slagsidetilt (up) sette på skrå\/høykanttilt at angripe, gå løs påtilt at the ring ri ringridningtillt back something slå opp noetilt over velte, bikke over, falle om kull, tippe over (ende) -
7 contest
'kontest(a struggle, competition etc to gain an advantage or victory: a sporting contest.) strid, konkurranse, tvistkonkurranseIsubst. \/ˈkɒntest\/1) strid, kamp (om makt)2) kappestrid, race, løp, tevling, match, konkurranse3) ordstrid, tvistIIverb \/kənˈtest\/1) stride om, konkurrere om, kjempe om (herredømme over), forsvare, kjempe for2) bestride, bestride gyldigheten av3) dra i tvil, reise tvil omcontest a seat stille til valg i en valgkretscontest for konkurrere omcontest the election ( parlamentarisk) stille opp som motkandidat -
8 dispute
di'spju:t 1. verb1) (to argue against or deny: I'm not disputing what you say.) bestride2) (to argue (about): They disputed the ownership of the land for years.) krangle, trette, diskutere, disputere2. noun((an) argument or quarrel: a dispute over wages.) krangel, diskusjon, disputt- disputation Isubst. \/dɪˈspjuːt\/, \/ˈdɪspjuːt\/1) disputt, diskusjon, meningsutveksling2) tvist, sak, kontrovers3) konflikt, stridighetbeyond\/past\/without dispute utvilsomt, ubestrideligin dispute omstridt, diskutertlegal dispute ( jus) rettstvistopen to dispute tvilsomtIIverb \/dɪˈspjuːt\/1) drøfte, diskutere2) trette (om), krangle (om)3) sette spørsmålstegn ved, dra i tvil, bestride4) kjempe om, stride om5) motsette seg, motstå, forsøke å hindredispute about\/on diskutere omdispute against\/with diskutere med -
9 storm
sto:m 1. noun1) (a violent disturbance in the air causing wind, rain, thunder etc: a rainstorm; a thunderstorm; a storm at sea; The roof was damaged by the storm.) uvær2) (a violent outbreak of feeling etc: A storm of anger greeted his speech; a storm of applause.) storm; orkanaktig bifall2. verb1) (to shout very loudly and angrily: He stormed at her.) rase, skjelle og smelle2) (to move or stride in an angry manner: He stormed out of the room.) storme, styrte (ut)3) ((of soldiers etc) to attack with great force, and capture (a building etc): They stormed the castle.) storme•- stormy- stormily
- storminess
- stormbound
- stormtrooper
- a storm in a teacup
- take by stormstorm--------uværIsubst. \/stɔːm\/1) storm, uvær2) ( overført) storm, opprør, tumulter, kontrovers3) ( også overført) regn, skur4) ( også storm system) stormsystem, lavtrykkssystem5) vindstyrke 10 på Beaufort-skalaen6) ( militærvesen) storming, stormangrepbring a storm about one's ears pådra seg en storm av uviljego down a storm bli entusisastisk mottatt av publikumthe lull\/calm before the storm stille før stormenride (out) the storm\/gale ri (av) stormenstorm in a teacup ( britisk) storm i et vannglasstake by storm ( også overført) ta med stormup a storm (amer., hverdagslig) av hjertens lyst, med liv og lystnoen av de gamle korvennene mine kom og vi sang av hjertens lyst hele kveldenIIverb \/stɔːm\/1) ( overført) styrte, storme2) (spesielt amer., om vær) rase, storme3) ( spesielt militærvesen) storme, gå til angrep mot4) ( også overført) ta med stormstorm at someone kjefte på noen
См. также в других словарях:
stride — [strīd] vi. strode, stridden, striding [ME striden < OE stridan, akin to Ger streiten, to quarrel < IE * streidh < base * (s)ter , to be stiff, rigid > STARE, STARVE] 1. to walk with long steps, esp. in a vigorous or swaggering manner … English World dictionary
Stride — Stride, v. t. 1. To pass over at a step; to step over. A debtor that not dares to stride a limit. Shak. [1913 Webster] 2. To straddle; to bestride. [1913 Webster] I mean to stride your steed. Shak. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
stride — ► VERB (past strode; past part. stridden) 1) walk with long, decisive steps. 2) (stride across/over) cross (an obstacle) with one long step. ► NOUN 1) a long, decisive step. 2) the length of a step or manne … English terms dictionary
Over and Over (Boom Boom Satellites album) — Over and Over Compilation album by Boom Boom Satellites Released September 14, 2010 (Digit … Wikipedia
stride — strider, n. stridingly, adv. /struyd/, v., strode, stridden /strid n/, striding, n. v.i. 1. to walk with long steps, as with vigor, haste, impatience, or arrogance. 2. to take a long step: to stride across a puddle. 3. to straddle. v.t. 4. to… … Universalium
stride — [[t]straɪd[/t]] v. strode, strid•den [[t]ˈstrɪd n[/t]] strid•ing, n. 1) to walk with long steps 2) to straddle 3) to walk with long steps over or along: to stride the deck[/ex] 4) to pass over in one long step: to stride a ditch[/ex] 5) to… … From formal English to slang
stride — [c]/straɪd / (say struyd) verb (strode, stridden, striding) –verb (i) 1. to walk with long steps, as with vigour, haste, impatience, or arrogance. 2. to take a long step. 3. to straddle. –verb (t) 4. to walk with long steps along, on, through,… …
stride — I. verb (strode; stridden; striding) Etymology: Middle English, from Old English strīdan; akin to Middle Low German striden to straddle, Old High German strītan to quarrel Date: before 12th century intransitive verb 1. to stand astride 2. to move … New Collegiate Dictionary
stride — verb (past strode; past participle stridden) 1》 walk with long, decisive steps. 2》 (stride across/over) cross (an obstacle) with one long step. 3》 literary bestride. noun 1》 a long, decisive step. ↘the length of a step or manner of taking… … English new terms dictionary
stride across/over — cross (an obstacle) with one long step. → stride … English new terms dictionary
stride — straɪd n. act of striding; one long step; distance covered in one step; progress v. walk with long easy steps; go over in one long step; straddle … English contemporary dictionary
